Dagen begynner tidlig, men uten stress. Solen står opp over åsene, og kirkeklokkene markerer timene slik de har gjort i århundrer. Den første kaffen tas stående i baren i landsbyen, mens bakeren fyller vinduet med fersk schiacciata og cornetti.
Formiddagen er til for ærend og arbeid. Markedet er åpent noen dager i uken — grønnsaker fra dalen, ost fra en gård i nærheten, fisk fra kysten. Alt har sesong, og alt smaker deretter.
Lunsj er hovedmåltidet for mange, etterfulgt av den stille timen midt på dagen når butikkene stenger og varmen ligger tung over landskapet. Riposo — hvilen — er ikke latskap, men en rytme tilpasset klimaet.
Ettermiddagen våkner sakte igjen. Barn spiller på piazzaen, folk møtes til en aperitivo, og samtalene går til solen synker bak vinmarkene. Middagen er sen og lang, og kvelden hører til bordet.
Det er ikke et liv man haster gjennom. Toscana lærer deg å måle dagen i måltider og lys, ikke i minutter.